Nydalen – fra industri til urbant område 

Det var en gang et tungindustriområde som ble beskrevet som et grått sted ved siden av en tildekket elv.


I dag har Nydalen fått grønne parker, ei elv å bade i, og et nabolag hvor mennesker både går på skole, jobber og bor. Nydalen er et eksempel på fremtidsrettet byutvikling, og mange vil si at området speiler Norges industrielle og urbane utvikling de siste 200 årene.

Begynnelsen på industrieventyret
Den industrielle revolusjon satte Nydalen på kartet på midten av 1800-tallet. Akerselva som bruste gjennom området var en kraftkilde ulike industrier kunne dra nytte av. Området fikk flere fabrikker, men de var mer eller mindre utilgjengelige for tilfeldig forbipasserende. Industrien forurenset en del og fabrikkene lagde slagghauger og andre avfallsplasser rundt om i Nydalen. 

Dette skulle snu, og etter hvert ble Nydalen et industrielt knutepunkt. To sentrale aktører i denne perioden var Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk. Nydalens Compagnie vokste til å bli en av landets største tekstilfabrikker. Sammen med dem, spilte Christiania Spigerverk en viktig rolle i utviklingen av tungindustrien. Spikerverket var ledende innen produksjonen av jern og spiker på denne tiden. Disse to bedriftene var drivere for lokal økonomisk vekst, men også for sosial utvikling med etablering av arbeiderboliger og sosiale institusjoner.


Overgangen til et moderne samfunn
Etter hvert som industriell aktivitet avtok på midten av 1900-tallet, begynte transformasjonen av Nydalen. Overgangen var kjennetegnet av en nedgang i tradisjonell industri og en økning i tjeneste- og kunnskapsbaserte næringer. Fabrikker trengte ikke lenger like mye arbeidskraft, og Elkem Eiendom som utviklet Nydalen, måtte finne nye måter å bygge og forvalte eiendommene sine på. (Fra 1994 er Elkem Eiendom det vi i dag kjenner som Avantor.)

Da Elkem Eiendom måtte tenke nytt, satte de i gang en prosess i samråd med Plan- og bygningsetaten som resulterte i en kommunedelplan i 1990. Nydalen skulle bli næringspark med plass til et begrenset antall boliger.

Nydalen i 1988


I tillegg til å gi Nydalen arbeidsplasser og boliger, var det et viktig premiss for Elkem Eiendom at Akerselva skulle åpnes. Grepet med den åpne elva skulle gi Nydalen grobunn for et hyggelig nabolag, og ble forutsetningen for å gi Nydalen et liv etter industrien. Teorien var at når folk opplevde det som hyggelig å gå langs elva, ville det også bli lettere å få nye virksomheter til å etablere seg der. På 80-, 90- og 2000-tallet ble det bevist at teorien stemte, for etter åpningen av elva strømmet kultur-, medie- og kunnskapsnæringer som fant sin plass i Nydalen.

Det som en gang var Valseverket, ble bygd om til bygg for dans og teater for NRK Drama. I et nytt bygg like ved flyttet Bokklubbene inn. Etter hvert ble bygningene i Nydalen fylt med selskaper som ga bydelen nye farger, nye lyder og en ny arbeidende klasse innen kunnskapsyrker.

T-banestasjonen var nøkkelen til dagens innovasjonsklynge
Åpningen av T-banestasjonen i Nydalen i 2003 var en milepæl i Nydalen-historien. T-banen gjorde området tilgjengelig for flere innbyggere i Oslo. Denne utviklingen gjorde det enklere for beboere og arbeidstakere å komme seg til og fra, og knyttet Nydalen tettere til resten av byen. T-banestasjonen har vært en katalysator for vekst og har bidratt til å øke områdets attraktivitet som et bosted og forretningsområde.

Handelshøyskolen BI, en høyskole som driver forskning og utdanning spesielt innen bedriftsøkonomi og annen forretningsforskning, har hatt en betydelig innvirkning på Nydalens karakter og utvikling. Med BIs moderne campus har høyskolen tiltrukket seg studenter fra hele landet, samt mange internasjonale talenter. Å ha en anerkjent skole i området har fostret et miljø av innovasjon og samarbeid, og har styrket Nydalens stilling som et attraktivt og kunnskapsrikt nabolag.

Handelshøyskolen BI åpnet i Nydalen i 2005


Nydalen begynte å tiltrekke seg kommersielle bedrifter, og etter hvert ble det mange flere som ønsket å bo i området. Tilflyttingen signaliserte en ny periode for Nydalen, og da Fiskars høsten 2022 slukket lysene sine i Nydalsveien 32 B for siste gang, markerte det slutten på en gammel industritradisjon.

Nydalen i dag
I dag står Nydalen som et symbol på moderne urbanisering. De moderne etableringene, sammen med Nydalens industrielle fortid, skaper et spesielt område som få kan sammenligne seg med. Det har blitt et attraktivt sted for både de som bor, arbeider og studerer i Nydalen.


Nydalen har utviklet seg til å bli et levende sentrum i bydel Nordre Aker, med et mangfold av restauranter, butikker og kulturtilbud. Nydalen er nå kjent for sin blanding av boliger, flere utdanningsinstitusjoner og næringsliv, og er et symbol på vellykket urban utvikling.

Nydalens historie er en fortelling om hvordan byutvikling handler om å tilpasse seg tiden og behovene som byen har. Det som en gang var et industrielt kraftsentrum, er nå et urbant område. Man har lykkes med å bevare Nydalens historie samtidig som man har omfavnet modernisering og utvikling for fremtiden.